Kai Ove Darryl

Kai Ove tok ordet:

I likhet med vanlig skolemedisin,  har psykologien og psykiaterne mye å tilføre misjon innen sine fagfelt.

Som du sikkert kjenner til er misjonens trange målsetting at mennesker skal bli frelst. De må få et møte med den levende Gud som sendte sin sønn til soning for verdens synd. Derfor vil misjonens tyngdepunkt naturlig nok ligge på menighetsbygging og kirkeplanting. Sentralt i dette arbeidet finner vi som regel misjonærer med bibelskole/DTS/misjonsskole bakgrunn.

I mange land har fokus på psykiatri ingen sterk plass, fra Afrika hvor jeg selv har bodd en periode, var det tydelig at de "mentalt" syke i stor grad ble overlatt til seg selv. Man kunne se nakne "gale" folk rusle rundt midt i trafikken eller i stå bundet! til tre/påler i mindre landsbyer! Ofte hadde de knyttet lange historier om årelange kamper hos medesinmenn og tradisjonelle helbredere til sine liv. Ut fra dette skjønner man at psykiatrien har liten plass mange steder. Afrika i denne sammenhengen må ikke misforstås som et forsøk på en stereotyp fremstilling at slik er det overalt i Afrika.

Fra Mongolia (tidligere under sterk innflytelse fra kommunismen) finner man fortsatt mentalt syke barn/unge "stuet" bort på det som for oss fremstår som svært gammeldagse institusjoner. Igjen symptomer på at myndigheter ikke setter inn mye ressurser for å møte disse pasientgruppene på en verdig og god måte.

I helserelatert arbeid som drives i regi, og eller samarbeid med lokale myndigheter har vi erfaring fra at også denne pasientgruppen settes sterkere på dagsorden. Her kan vi som utenlandske organisasjoner bidra til holdningsendringer.

Gjennom prosjektarbeid ønsker vi jo også å peke på Gud, hans verdier, målestokk, omsorg for mennesket.

Man møter også kasus der man står overfor en åndelig virkelighet med besettelse og vonde åndskrefter. Her er det mange grenseoppganger, som det ville ta for lang tid å komme inn på her.

Huff,  dette ble vist litt mer noen glimt fra selvopplevde inntrykk i møte med disse utfordringene enn direkte svar på dine spørsmål.

For å oppsummere ville jeg si at, ja det er bruk for psykologer i misjonsarbeidet, men at slik jeg kjenner til ulike organisasjoner er det få prosjekt som i særlig grad er spisset inn mot denne type arbeid.

Når det er sagt er det helt klart at man helt sikkert vil få stor utbytte av den menneske kunnskap man besitter som psykolog i  et misjonsarbeid. Det være seg både inn mot nye kulturer, eget liv og i et medarbeiderfelleskap med andre misjonærer.

Og Darryl la til:

Jeg kjenner til en norsk lege som har spesialisert seg i bl.a. barnepsykiatri. Han har nå engasjert seg i arbeid blant gatebarn, flyktningebarn og andre utsatte barn i flere verdensdeler.

Det er også en ung dame i vår organisasjon som har studert psykologi. Hun arbeider blant gatebarn i Brasil.

Dette er bare et par eksempler på bruk av psykologi og psykiatri i misjon.