- Det faktum at mange millioner mennesker holdes i fangenskap og utnyttes på det groveste som slaver eller i slaverilignede forhold, burde engasjere oss sterkere, mener styreleder for Antislaveriselskapet i Norge, stortingsrepresentant Ola T. Lånke . Foto: Tri Nguyen

Antislaveriselskapet framholder at det er flere mennesker som lever som slaver eller i slaverilignende forhold i verden i dag enn noensinne tidligere i historien. Et anslag er at ca. 200 millioner mennesker lever under slike forhold.

- Hvilke former for slaveri er vanlige i dag?

- Noen er bundet til andre i et eiendomsforhold og må arbeide for sin eier uten å ha noen rettigheter. Denne formen for slaveri finner vi i store deler av Afrika og Midtøsten. Dessuten lever mange i gjeldsslaveri. Det kommer i stand ved at fattige låner penger for eksempel for å kjøpe medisiner eller for å gjennomføre bryllup eller begravelse. Kyniske utlånere tar så stor rente at gjelden bare vokser, slik at låntakeren i praksis blir en del av utlånerens eiendom. Videre er prostitusjon og trafficking et stort problem verden over, sier Lånke.

Barneslaver

Han påpeker at slaveri også rammer barn. De blir mishandlet, får lite mat og mister muligheten til skolegang.

- Fattige familier blir lokket med at barna skal få skolegang og lønn. Så blir barna kjørt til steder der familien ikke kan finne dem igjen, sier Lånke.

FN regner med at ca. en million barn hvert år blir tvunget inn i barneprostitusjon og sex-industri. Når det gjelder barnesoldater, opererer FN med et tall på 250 000 i til sammen rundt 30 konfliktområder rundt om i verden. De jentene som blir kidnappet til å bli soldater, blir ofte også sex-slaver for soldatene.

Bruk og kast

Slaver hadde det ille før, men Lånke tror kanskje mange har det enda verre i våre dager.

- I tidligere tider tok slaveeieren mer vare på slavene sine. En slave skulle i utgangspunktet vare livet ut, og måtte behandles deretter. Moderne slaver kjøres hardt i kanskje 15-20 år, så settes de på gaten når de er utslitt. Det er mer bruk og kast-mentalitet også i slaveindustrien.

Gap mellom liv og lære

- Hvordan kan man bekjempe slaveriet?

- Det nytter ikke bare å gjøre vedtak om å avskaffe det. De aller fleste land har sluttet seg til internasjonale konvensjoner mot slaveri. Men det er et enormt gap mellom liv og lære på dette feltet. Slaveri er noe ingen vil vedkjenne seg. Men vi må begynne å kalle en spade for en spade. En viktig faktor for å redusere slaveriet, er å løse fattigdomsproblemet. Utdanning og ordninger med mikrokreditt er viktig redskaper.

Kritiske forbrukere

Lånke håper at forbrukerne blir enda mer opptatt av hvor og hvordan de varene de kjøper er produsert. I en del land skjer produksjonen under meget kritikkverdige forhold. Han sier at det er kommet rapporter som viser at fabrikker som har laget OL-produkter i forbindelse med årets olympiske sommerleker, har operert med en arbeidstid for arbeiderne på minst 12 timer per dag sju dager i uken. – Dette bryter med internasjonale arbeidsstandarder og kan minne om en form for slavearbeid, sier han.

Lånke mener media har en viktig oppgave i å avdekke slike forhold.

Informasjon

- Hvordan driver den norske avdelingen av Antislaveriselskapet sitt arbeid?

- Vi er en liten organisasjon med begrensede ressurser, og har de senere år konsentrert virksomheten vår om å spre informasjon. De siste årene har vi for eksempel engasjert en fotojournalist til å gjennomføre en foredragsturné til utdanningsinstitusjoner, folkeakademier og lignende, sier Lånke.

Moderorganisasjonen ligger i England, der Antislaveriselskapet ble dannet i 1839. Det regner seg for å være verdens eldste menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen i London driver et omfattende arbeid.

Den norske avleggeren ble stiftet i 1967. Initiativtaker var misjonær Halfdan Endresen. Han hadde i en årrekke arbeidet mot slaveriet i Kamerun. Første leder i den norske avdelingen var biskop Fridtjof Birkeli. KPK