SHARIA-LOVER: – Det er sharia-lover i deler av Pakistan, og dette gjør at man kan trekkes for retten hvis man skifter religion, sier generalsekretær Bjørn A. Wegge i Norsk Misjon i Øst. (Foto: Dagen-Arkiv)

Dette sier generalsekretær Bjørn A. Wegge i Norsk Misjon i Øst til Dagen, i en kommentar til uttalelsen som Khalid Mahmood i Islamic Cultural Centre kom med i et intervju (Dagen 8.12). Her påstod Mahmood blant annet at det var full religionsfrihet i Pakistan.

Wegge viser til mange rapporter fra Amnesty International og Human Rights Watch og andre store leverandører som overvåker menneskerettighetene i Pakistan og i andre lignende land.

– Religiøse minoriteter har problemer i Pakistan. Det er heller ingen tvil om at det er et ekstremt høyt sosialt og kulturelt press på den som forlater islam og går over til en annen religion. Det er sharia-lover i deler av landet, og dette gjør at man kan trekkes for retten hvis man skifter religion, sier Bjørn A. Wegge.

Dødsstraff

I sin artikkel om religionsfriheten i muslimske land i boken «Kampen om verdisamfunnet», skriver Wegge også utførlig om situasjonen i Pakistan. Landet har omkring 150 millioner innbyggere, og 96 prosent av dem er muslimer.

«Et særskilt dystert fenomen i Pakistan er de såkalte blasfemi-lovene. I en lov fra 1990 uttaler den føderale sharia-domstolen i landet at den som dømmes etter blasfemi-paragrafen, vil møtes med dødsstraff. Hundrevis av uskyldige kristne og medlemmer av andre religiøse minoriteter er anklaget for brudd på blasfemi-paragrafen og kastet i fengsel. Flere er henrettet. Det finnes mange vitnesbyrd om at moskeene oppfordrer muslimene til å ta «loven i egne hender» og drepe den som uttaler seg blasfemisk om Muhammed øyeblikkelig», skriver Bjørn A. Wegge.

Han legger til at ved overgrep mot kristne er det svært sjelden at sakene blir forfulgt i rettssystemet på en tilfredsstillende måte. «Det er også svært risikofylt for dommere og polititjenestemenn å søke rettferdighet i saker som gjelder kristne. En dommer som forsvarer en kristen, gjør det som oftest med fare for sitt eget liv», konstaterer Wegge.

Religiøst apartheid

Generalsekretæren i Norsk Misjon i Øst viser også til at alle pakistanere kan bli anklaget for brudd på sharia-lovene. Dette gjelder også kristne, og religiøse minoriteter diskrimineres åpenlyst sosialt, kulturelt og politisk.

«Pakistan praktiserer på mange områder religiøst apartheid. Det forekommer mange tilfelle av såkalt tvungen omvendelse av kristne til islam. Og siden innføringen av en mer omfattende sharia-lovgivning i 1991 har situasjonen for kristne blitt vanskeligere. I 1997 angrep de lokale muslimene landsbyen Shanti Nagar i Punjab. 1500 hjem ble rasert, 80 prosent av landsbyen ble ødelagt og 14 kirker i Khanewal ble slått sønder og sammen.»

Wegge skriver videre at islam fremstår tydelig som sverdets religion i Pakistan med hudud-regler og blasfemilover som en daglig trussel hengende over hodet til landets innbyggere.

«Alle protester og fredelige demonstrasjoner mot den inhumane praktisering av islamsk lovverk blir sett på som en trussel av landets ledende religiøse krefter. I praksis går de religiøse aktivister sammen med ordens makten og truer enhver motstand mot de åpenbare brudd på elementære menneskerettigheter.

Pakistan er også det eneste land i verden hvor de stemmeberettigede kun har lov til å stemme på politiske kandidater tilhørende sin egen religion. Landets maktelite praktiserer religiøst, politisk og kulturelt apartheid i Allahs navn og synes å ha hele det muslimske establishment med seg», skriver Bjørn A Wegge.

Linker: