Sergey viser en tibetansk tanka (religiøst bilde)

Området som Sergey Sytchoff, 36, kommer fra, ligger i Nord-Kaukasus, og er et område hvor tibetansk buddhisme er utbredt. Sergey jobber for å spre evangeliet i Kalmykia gjennom opplæring og oversettelse av tekster. Han er gift med Nadia, og har sønnen Ais og datteren Katia

- Jeg jobber som advokat og har tretten års utdannelse i lingvistikk, teologi og juss. Jeg har en mastergrad i engelsk og tysk, fikk ikke fullført teologigraden min fordi man ikke kunne studere teologi i Russland, men koinee-gresk var mitt spesialfelt. Senere tok jeg en doktorgrad i mongolske språk. Så tok jeg juss-utdannelsen, forteller Sergey. Han mener livet er en eneste lang læringsprosess, og sier at han ikke er ferdig utdannet ennå. I dag jobber Sergiy for en av Tibetmisjonens viktigste samarbeidsorganisasjoner i Asia.

Tibetansk-buddhisme i Kalmykia

Han møtte Grethe Raddum, generalserkretær i Tibetmisjonen, da hun kom til Russland i 1997. En svensk misjonsorganisasjon hadde oppdaget at det fantes tibetansk buddhisme i Russland også. 

- Folket som bor i Kalmykia, er ikke russere. De kom opprinnelig fra folkegruppen Oyrats fra Mongolia. Kineserne hatet mongolerne fordi de hadde hersket over dem en gang. I 1601 dro Oyrats folket vestover. De kom til Volga, ventet til den frøs, og så gikk de over. En del av gruppen ombestemte seg og vendte tilbake til Kina. Gruppen som dro videre ble kalt kalmyk, eller ”de som ble igjen”, hevder Sergey.

Han forteller at Oyrats kom til Lhasa og innsatte Dhalai Lama som leder. Siden den gang har kalmykierne sendt barna sine til Tibet, og nå India, for å utdanne dem til lamaer. Den første høyt utdannede lamaen var faktisk fra Kalmykia. Han startet en skole, og slik har lamaismen spredd seg.

Visjon av Jesus

Sergey er en kristen russisk jøde. Hans jødiske mor er også kristen, og faren, som var en sterkt troende ateist, døde i fjor.

- Vi vokste opp i et ateistisk miljø. Faren min fortalte meg stadig at Gud ikke finnes. Det er ikke noe liv etter døden. Men jeg ble livredd da besteforeldrene mine døde og pappa sa at de bare ble til jord, forteller Sergey.

Da Sergey ble student, var han på leting etter sannheten. Han studerte ateisme, og ledet en gruppe i filosofiklassen sin.

- Under perestrojka begynte mange å tenke på Gud og det åndelige. Jeg tenkte mye på meningen med livet, og ble etter hvert suicidal. Jeg leste koranen og buddhistiske skrifter. Mens jeg var i militæret fikk jeg tak i en liten Gideon-bibel på engelsk og russisk. I 1989 studerte jeg engelsk, og da ble det til at jeg leste evangeliene. Jeg hadde lest Matteus-evangeliet tre ganger før det plutselig slo meg. Jeg fikk en visjon av Kristus på korset, lidende. Jeg forsøkte å gå vekk fra det, men da hørte jeg en stemme som sa: ”Far, tilgi ham, for han vet ikke hva han gjør”. Da falt jeg til bakken og gråt og gråt. Da jeg kom til sans og samling igjen forstod jeg at noe hadde forandret seg. Jeg hadde funnet meningen med livet. I neste filosofi-time stod jeg frem og sa: ”Det fins en Gud!”. Fire måneder senere ble filosofilæreren også kristen. I løpet av ett år var syv andre i klassen også frelst, forteller Sergey med stjerner i øynene.

Forræder av sin kultur

Sammen med disse var Sergey blant de første kristne i sin by. Dette var begynnelsen på den første kristne kirken i Kalmykia. Hans fremtidige kone var også med.

- Når det ikke er noen som kan fortelle deg om Gud, og Bibler og religion er forbudt, hvordan skal du da få vite? Jeg tror Gud bruker visjoner og drømmer mer hos slike folk. Men jeg angrer på at jeg gikk mot Gud i alle de årene før jeg ble frelst, sier Sergey.

Han forteller at antallet kristne iKalmykere antakelig ikke er høyere enn 300 i dag.

- Det var vekst på begynnelsen av 90-tallet, og så har det roet seg. Den som blir en kristen er en forræder av sin kultur, sies det. Derfor er det veldig vanskelig å bli kristen i Kalmykia. Ateismen ligger dypt hos russerne, og tibetansk-buddhismen ligger dypt i kalmykierne, sier han.

Guds plan for Kalmykia

De ortodokse kirkene driver ikke misjon. De mener at man ikke skal gjøre det dersom det er en etablert religion på stedet. Den evangeliske kirken derimot, misjonerer. Det fins i dag flere kalmykiske menigheter. Sergey snakker mye om hvor viktig det er å ikke presse kristendommen inn i en kultur, men han tror på vekkelse i landet sitt.

- Guds plan for Kalmykia er at ingen skal gå fortapt. Vi er nødt til å finne måter å forkynne budskapet på. Jeg tror ikke vi har nådd alle hedningene ennå. Gud har ikke glemt jødene heller, men han har satt de litt til side, og vil nå hedningene først. Men han kommer tilbake til dem. Vi har enda tid, sier han.