|
En av Tibetmisjonens utsendinger forteller om arbeidet blant tibetanske kvinner i Qinghai provinsen, Kina. Kvinnene læres opp i forebyggende helse for å lære videre til andre.
På sommeren står vi opp kl. 03, sier Boto, hun er en av våre kvinner ved kurset. Hun ler høyt og blunker med øynene. 3 om morgenen tenker vi, har vi hørt riktig? Jo visst, alle kvinnene er nå med og nikker for å overbevise oss om at det er slik. Melkingen tar mye tid sier Gade, og Cela tilføyer; har man mange yaker, så tar det lang tid, selv om man er vant til å melke. Når alt er klart skal det gjøres opp ild og frokosten skal serveres, da bruker klokken å være ca 9.00 og de andre i familien står sakte opp. Ja, den som skal gjete dyrene må riktignok stå opp litt tidigere. Både yakene og sauene må ut på beite.
Forebyggende helse
Kurset som lærte opp kvinner i forebyggende helse ble avsluttet i begynnelsen av april. Da var det fortsatt vinter i Maqin, den største byen i Golog distriktet. På den tiden av året har kvinnene det litt roligere, men i slutten av april begynner vevingen for å forsterke de teltene som har blitt skadet i løpet av vinteren.
Ordre fra høyere hold
Denne våren er ulik alle andre. Høsten 05 flyttet hele landsbyen de bor i til en plass i nærheten av byen Maqin. Det kom en ordre fra høyere hold og de måtte selge en del av sin buskap. For dårlige beitemarker til for mange dyr sies det. Bare noen slektinger ble igjen for å ta hånd om de dyrene de fikk beholde.
Er ikke det samme
I mai flytter alle hjem til sitt gamle bosted for å leve som de alltid har gjort, men helt likt blir det jo ikke. De store buskapsflokkene fins ikke lengre. Men lengselen etter å få komme” hjem til byen” er tydelig når vi prater om deres liv.
Slik gjorde vi før
I september skal vi ha en oppfølgingsuke med kvinnene fra Chang Ma He, som deres landsby heter. Deres nye bosted utenfor Maqin har fått samme navn. Det er mange spørsmål som kommer opp når de prater om dagens forhold; slik gjorde vi før, men slik er det ikke nå. Vi kan bare håpe at den utdanningen de har fått vil gi dem arbeid og at de kan se det meningsfulle i å trene og undervise sine naboer og andre kvinner i byene. Det er viktig at de fortsatt ser mening i tilværelsen nå når det gamle har blitt forandret.
Ikke mismot
Blant kvinnene finnes det ikke mismot i å måtte stå opp klokken 03. Det ser ut som de gleder seg til å komme hjem til de uendelige viddene, det grønne gresset og de ville blomstene. I sommer er månedene det i alle fall ”nesten” som hjemme.
|