Det er tidlig formiddag i en middels stor by i sentral- Kina. Morgendisen henger fortsatt i lufta, og mennesker haster forbi til daglige gjøremål.  Jeg står på fortauet og ser meg rundt etter kafeen hvor jeg skal møte en utsending. Jeg ser kafeen. Den ligger borte i gaten til høyre, ved siden av en grønnsakshandler. Inne treffer jeg henne. Hun har allerede har satt seg. Jeg møter henne for å høre en fasinerende historie. En særegen historie om ei dame som ble kristen før kulturrevolusjonen.

- I en by ikke langt fra grensen til provinsen Tibet var det fra 1935 – 1950 stasjonert ut tre svenske og en norsk misjonærfamilie, forteller  utsendingen. De var alle der for å følge det kallet de hadde fått, om å gjøre andre folkeslag til kristne. I løpet av de 15 årene de var i Kina, var det flere som fant troen. En frukt av familien Karlssons nybrottsarbeid var ei ung tibetanerkvinne, som snart viste omvendelsens frukter. Tsomoja, som hun het, var villig til å lide for Jesu navns skyld. Hun var tjenestevillig og  en viktig støtter blant de Jesus-troende.

Et møte med kristne

Tidlig på 1940 tallet fikk Tsomoja sitt første møte med kristendommen. Hun var i 20 års alderen og jobbet som hushjelp hos familien Karlsson. Dette møtet med familien skulle senere forandre hennes liv radikalt. Karlssons var fra Styrsjø ved Göteborg, utsendt fra Pinsemenigheten Smyrna. Som hushjelp levde Tsomoja tett på familien Karlsson og var blant annet med på møter og samlinger som ble holdt på gården der de bodde.

- Familien Karlssons levesett og evangeliet gjorde et sterkt inntrykk på Tsomoja. Etter hvert valgte hun å bli kristen, forteller utsendingen. Hun har møtt Tsomoja mange ganger, og bor nå i byen hvor Tsomoja levde store deler av sitt liv. Hva som også er ganske utrolig er at Utsendingen bor på det samme stedet som de svenske og norske misjonærene hadde misjonsstasjon den gangen.

En lang reise

På grunn av kulturrevolusjonen, måtte familien Karlsson forlate Kina. Tsomoja ble værende igjen.

- Det vakte sorg da meldingen kom om at Tsomoja, «Bibelkvinnen», hadde blitt tvunget  inn i et ekteskap med en lamaprest. Men stor glede da nyheten kom at hennes kristne ferd overbeviste mannen, så han «tok til troen», sier Utsendingen.

Tsomoja og mannen åpnet hjemmet sitt for møtevirksomhet. Snart var det 35 kvinner og 8 menn som hadde tatt imot evangeliet. Men det lykkelige ekteparet bar på et problem: Mannen var ikke døpt. Det kunne vel ha skjedd på hjemstedet. Men dette forstod de nok ikke. Dessuten visste de at misjonærene Karlsson skulle reise til Nord-India etter å ha forlatt Øst-Tibet. Så tok de beslutningen: solgte hus og alt de eide, skaffet seg tre yaker til å bære proviant og to hester til ridedyr. Under normale forhold tar ei slik reise fra Øst-Tibet til Nord-India rundt fire måneder. De kom til å bruke omkring det dobbelte, nemlig åtte måneder. De fikk en meget strevsom reise. De ble overfalt av røvere og mistet det meste.

Da de omsider møtte Karlssons, hadde de ett dyr igjen. Men den tidligere lamapresten, mannen til Tsomoia, ble lykkelig døpt.

Golokene

Familien Karlsson ønsket at de skulle bli i India for å hjelpe til med arbeidet de gjorde der. Det var et sterkt behov for folk som kunne tibetansk. Underlig nok sa de nei til dette.

«Gud har kalt oss til å gå til golokene!»

- Tsomoja og mannen var innstilt på å dra tilbake til Kina for å evangelisere, sier utsendingen med en glans av beundring i øynene. De kunne hatt det bra materielt sett og hatt en viktig tjeneste blant den tibetanske flyktningestrømmen. Overraskende for familien Karlsson var det nok da de en dag kom og fortalte at nå måtte de vende tilbake. De sa, «Gud har kalt oss til å gå til golokene!», et tibetansk folkeslag i Øst – Tibet.

De hadde valget mellom å få en trygg fremtid i India og en usikker og utrygg tilværelse som evangelister. Men valgte  en usikker fremtid som misjonærer i et land hvor evangelisering var forbudt.

Kastet i fengsel

For det unge paret gikk evangeliseringen greit en stund, men da de kom til Xining ble både Tsomoja og mannen tatt av myndighetene og kastet i fengsel.

- De ble kastet i fengsel fordi de evangeliserte. Men kanskje også rett og slett fordi de var kristne og hadde vært i utlandet og arbeidet for kristne, sier utsendingen og rynker oppgitt med pannen.

Tsomoja satt til sammen 5 år i fengsel. I løpet av denne tiden døde mannen hennes. Etter fem år i fengsel ble Tsomoja satt fri, men hadde ingen å dra til, ingen  penger - og det verste av alt var at hun hadde mistet sin ektemann. 

Alene i verden

Hun reiste tilbake til hjemstedet sitt. Der hadde hun ingen ting, og ingen ville vite av henne. Hun ble sett på som en fremmed fordi hun var en kristen.

- Dette var en fryktelig vanskelig epoke i Tsomojas liv, sukker utsendingen. Men hun klarte å holde hodet over  vannet og tjene til livets opphold. Hvordan hun overlevde er et godt spørsmål. Jeg tror hun tigget en del, og hun hjalp sikkert også til med innhøstning på åkrene.

Etter hvert ble Tsomoja godtatt i landsbyen sin. Hun fikk orden på livet sitt og adopterte et foreldreløst tibetansk barn. Like etterpå fant på mirakuløst vis et sted å bo.

- Slektningene til den adoptere jenta, hadde heldigvis et sted der Tsomoja kunne bo, smiler utsendingen.

Ga ikke opp troen

Den dag i dag bor Tsomojas adoptivdatter på det samme stedet. Hun er gift og har flere barn.

- Hun er ikke åpent kristen, men det er ikke lett å vite hva som rører seg i henne, smiler utsendingen lurt. Flere hun kjenner har et positivt forhold til kristendommen, men har ikke tatt en avgjørelse. Det å omvende seg er en vanskelig prosess, og koster mye. Et åpent skifte av religion betyr ikke bare tap av mange venner, men  også muligheten for utstøtelse fra familien og problemer med lokale  autoriteter.

Tsomoja beholdt troen på evangeliet hele livet. I lang tid levde hun alene som kristen, og hadde bare sporadisk kontakt med enkelte andre som også hadde blitt kristne før kulturrevolusjonen. I familien var hun den eneste som var kristen.

- Hun var ikke bare alene som kristen alle disse årene, det var andre, sier utsendingen. De visste om hverandre, men kunne ikke møtes så ofte. De levde med andre ord ofte med troen i hjertet, men kunne ikke leve et kristent liv eller gå i en kristen menighet.

Endelig hjem

For en måned siden fikk Tsomoja dra hjem til himmelen. Hun ble 86 år. Rett før hun gikk bort hadde hun en drøm om det gode landet hinsides denne jorden. Hun lengtet etter å komme dit.

- Jeg var hos henne mindre enn en uke før hun tok sitt siste åndedrag, sier utsendingen. Dessverre kunne jeg ikke gjøre noe med at munkene kom og utførte diverse ritualer etter hennes død. Men når tiden for ritualer var over hadde vi en minnestund med familien, noe som ble høyt verdsatt. Hennes yngste barnbarn kommer stadig på besøk til oss, minst 3 ganger i uka sier utsendingen med et smil om munnen.