Fra venstre: Tara Bhusal og Neena Maharajan

I vår var det Unge Voksne møte ved Tibetmisjonens hovedkontor i Oslo. Denne gangen var Tara Bhusal og Neena Maharajan fra Nepal på besøk for å vitne og fortelle om hvordan de møtte Jesus.

Ville oppleve fred

Etter møtet fikk jeg anledning til å snakke med Tara. I Norge jobber hun som au pair hos en familie, og er ellers aktiv i en lokal menighet i Oslo. I Nepal jobbet hun med funksjonshemmede og underviste eldre damer i forbindelse med KFUK – Nepal. På grunn av situasjonen i hjemlandet lette Tara etter jobb i andre land og valget falt til slutt på Norge.

- Jeg hadde noen venner som allerede hadde flyktet Norge. De fortalte at Norge var et sted uten krig og nød. Dette var noe jeg absolutt ønsket å oppleve. Jeg ønsket å flytte til et sted hvor det var fred og hvor menneskerettighetene ble overholdt, forteller Tara.

Bare en Gud

Første gangen Tara hørte om Jesus var i 1992. Etter den tid har hun bekjent seg som kristen. Da hun hørte om Jesus tilhørte hun den vanligste religionen i Nepal; hinduisme.

I hinduisme er det nær sagt et uendelig antall guder. En religionsforsker forsøkte en gang å telle antallet, og han kom frem til hundretusener av ulike guder. Et slikt enormt antall kan naturlig nok være i meste laget. Tara var en av dem som hadde denne oppfatningen.

- Da jeg hørte om Jesus og kristendommen tenkte jeg at det var så mye bedre med én gud, enn en million. Med en gud ble ting ble mye mer oversiktlig, og jeg følte at denne ene guden var nær meg på en heltspesiell måte. Mye nærmere enn alle hindugudene til sammen, sier Tara.

Valgte å følge Jesus

Det viktigste for Tara var evangeliets kjærlighetsbudskap. Det at Gud elsket menneskene så mye at han ville dø for dem var noe Tara ikke var vant med fra hindustisk tro.

- Jeg valgte å bli en kristen fordi Jesus døde for å redde oss mennesker. Jeg valgte å følge ham da jeg fikk vite at jeg ikke trengte å gjøre mange forskjellige ting for å være kristen.

At troen var nok tiltalte meg veldig, sier Tara.

- Vi har jo Gud

I perioden da Tara bodde i Kathmandu skjedde det en katastrofe i landsbyen der familien hennes bodde. Elva i nærheten av morens hus hadde gått over sine bredder og vasket bort huset hun bodde i. Mor til Tara var enke, og hun sto nå uten hus og hadde 5 barn å forsørge.

- Da jeg fikk høre om katastrofen dro jeg straks for å besøke familien min. Moren min gråt da hun så meg. Hun var så fortvilet. Tenk det å stå på bar bakke uten hus eller jobb! Jeg ble beveget, men følte likevel en uforklarlig ro. Jeg sa – vi har jo Gud, han vil redde oss. Da de hørte dette ble de veldig oppmuntret, og fikk en uforklarlig trøst, sier Tara.

“Uten Jesus er livet mitt uten mening”.

Det var i slike stunder jeg følte at Gud virkelig var med oss og sørget for oss selv om ting så som verst ut. Noen ganger tenker jeg at uten Jesus er livet mitt uten mening.

Evangeliet til flere

Selv om bare 3 % av befolkningen i Nepal er kristne, er det en enorm økning i forhold til hvordan det var på midten av 1950- tallet. Da var det nesten ingen kristne i Nepal. Tara ser med håp på fremtiden. Hun tror flere vil få muligheten til å høre evangeliet i tiden som kommer.

- Kirken er i vekst, sier Tara med et smil om munnen. Men på landsbygda er det fortsatt problematisk å bli kristen, og jeg hører stadig om mennesker som har blitt kastet i fengsel fordi de har byttet tro. I de store byene er det mer akseptert. Folk i Nepal ser hvordan kristne lever. De ser våre gode gjerninger og blir på denne måten interessert i religionen som gjør så mye godt for sine medmennesker. Jeg håper at flere i Nepal får høre sannheten om Jesus, sier Tara.

Det er håp for Nepal

I perioden etter nyttår var det mye uroligheter i Nepal. Landet så ut til å gå inn i en kritisk periode, og borgerkrig var et mulig utfall. Etter massive demonstrasjoner i april valgte kongen å bøye av, og tillot gjeninnsettelse av nasjonalforsamling og valg av en ny regjering. Tara ser med håp på den nye situasjonen, og mener at det etter hvert kan gå mot en varig og fredfull løsning.

- Jeg håper at det vil gå mot bedre tider, sier Tara. At en regjering har blitt dannet har my å si for fredsprosessen. Men det er fortsatt langt igjen. Mange fra de ulike partiene krangler om ministerpostene og det er fortsatt ikke oppnådd en endelig løsning med maoistene. Det beste vi kan gjøre er å be for Nepal, sier Tara. Gud vet hva som er best, og bare han kan skape fred.