Nå er de på en velfortjent hjemlandsferie. Optimisme og pågangsmot er fremdeles sterk til tross for mye slit og forsakelse. Alle har returbillett til Gulfen! Det er så og si umulig å finne arbeid i dagens krigsherjede Nepal.

100 nye venner

Da noen av våre medpassasjerer oppdager at vi snakker deres morsmål, og at vi faktisk har bodd lengre i Nepal enn flere av dem, vil begeistringen ingen ende ta. Vi har straks 100 nye venner som alle ønsker å invitere oss hjem til “dal-bhat”. - Godt å være hjemme blant sine egne igjen!!

Kultursjokk

Men vi er ikke forberedt på kultursjokket vi møter i Kathmandu. Nest etter millionbyen Mexico City (16 mill) er Kathmandu blitt den mest forurensa byen i verden. Et hav av motorsykler fyller hvert smutthull i trafikkflommen, og det er ufattelig at mennesker og dyr klarer å overleve i dette endeløse kaoset i sentrum av byen.

Klaustrofobisk følelse

Vår unge drosjesjåfør har kjørt siden kl. 06:00 i dag tidlig og holder koken fram til kl. 9:00 i kveld, bare avbrutt av en kort spisepause på formiddagen. Han virker avslappet, nesten apatisk. Uavbrutt bruker han bilhornet, slik som alle de andre.

Larmen, kaoset og luftforurensingen kan lett skape en klaustrofobifølelse allerede på vei fra flyplassen inn mot sentrum av byen.

En trykkoker

Den unge drosjesjåføren våkner til liv da vi spør han om dagens situasjon i Nepal. Det er som en trykkoker som slipper dampen ut. Han har klare meninger om kongen og den nye regjeringen han har innsatt. Jeg har kone og to barn å forsørge, sier han. Selv om jeg jobber 12-14 timer syv dager i uka, er det nesten umulig å skaffe nok penger til stadig økende matvarepriser, husleie og skolepenger.

- Jeg er blant de heldige som har en jobb, men rikingen som eier denne bilen, skal ha sin daglige provisjon uansett om det er en dårlig dag, sier drosjesjåføren. Det vanskeligste er likevel alle dagene med portforbud når trafikk, handel, skoler og kontorer er stengt på grunn av konflikten i landet.

De fattige lider

- Så lenge kongen og regjeringen nekter å forhandle med maoist- bevegelsen og kaller dem terrorister, er det ingen vei til fred, og det er vi fattige som må lide mest, sier han.

Det er tydelig å merke at drosjesjåføren tilhører en voksende folkeoponion for å avskaffe monarkiet til fordel for en sekulær stat med demokrati. Det slår oss hvor frittalende han er, når vi hører at utallige motstandere av regimet er fengslet eller forsvunnet. Men midt i en stadig økende grad av håpløshet og pessimisme, møter vi flere som har funnet en nøkkel til et liv med framtid og håp!!