Professor Hans Grelland foran en kinesisk tekst som viser navnet på hans far. Navnet uttales An De Shen, tilsvarende Andersen og begyr fred, dyd og liv. Foto: Tibetmisjonen

I Kina har filosofien spilt en stor rolle, og har på mange måter hatt den posisjonen som religion har andre steder, selv om landet ikke har manglet religioner i tradisjonell forstand. Fra gammelt av har kineserne hedret og dyrket forfedrenes ånder. ”Himmelen” har vært et slags gudsbegrep, skiftende mellom å være en upersonlig skjebne eller en personlig gud som straffer og belønner. Buddhismen, islam og kristendommen har spilt sin rolle. Likevel har filosofien vært den samlende faktoren i kulturen, og forholdet til religiøse skikker ofte vært preget av en viss nøktern distanse. Jeg har også registrert en positiv interesse for særlig konfusianismen blant unge kinesiske studenter i dag.

Konfutsianismen er dominerende

Alle de store filosofene levde under Zhou-dynastiets siste del (ca 500-221 f. Kr.), en urolig periode. Senere filosofer har sett på seg selv som kommentatorer til disse store, selv om de ofte har utfoldet interessant og original filosofi. Konfusianismen er den dominerende. Confucius eller Kongzi (551-479 f.Kr.) så tilbake på den tenkte gullalderen under Zhou-dynastiets første tid, fra ca 1100 f. Kr., og søkte å gjenopplive tradisjonelle skikker og livsfaseseremonier. Dette er konfusianismens utvendige side, en viss konservatisme og opptatthet av ytre former.

Positivt menneskesyn

Samtidig har denne tradisjonen et positivt menneskesyn, slik særlig Kongzis berømte elev Mengzi utdypet. Menneskets natur er god, men den må få vekstvilkår gjennom en personlig karakterutvikling. Kongzi anbefalte å styre riket ved å utvikle den enkeltes moralske karakter, snarere enn gjennom lovverk og straffer. Enhver må gjøre sin plikt ut fra sin posisjon i samfunnets nettverk av relasjoner, som far, ektemann, hustru, osv. Også keiseren har plikter, nemlig til å sikre fred og velstand i riket. Gjør han ikke det, har han ikke krav på sin posisjon. Dermed har konfusianismen i seg en liberal politisk anskuelse, ja den kan begrunne en revolusjon mot en despotisk hersker, selv om tanken om et demokrati var ukjent.

Statsfilosofi

Fra og med Han-dynastiet (206 f. Kr.  – 220 e. Kr.) ble konfusianismen offisiell statsfilosofi i Kina, og det ble utviklet et eksamenssystem for embetsmenn basert på de konfusianske klassikerne. Dette systemet ble praktisert til 1905. Parallelt med konfusianismen har vi andre, konkurrerende, filosofiske skoler. En av disse er lov-skolen eller legalismen, som i motsetning til konfusianismen har et negativt menneskesyn, og mener at mennesket må formes og styres gjennom straff og belønning. Denne filosofien var grunnlaget for det harde og sentralistiske styret til keiser Shi Huangdi, kjent for sin grav med en hær av terrakottasoldater i nåværende Xi’an, og for å ha påbegynt den kinesiske mur.

Poesi, kunst og levemåte

Men særlig har daoismen (taoismen) vært viktig. Daoisten mener at den dypeste sannhet om Veien (dao) ikke kan uttrykkes i ord, men snarere gjennom poesi, kunst og levemåte. De daoistiske skriftene er fargerike og poetiske, og har inspirert kunstnere både i Asia og i vesten. Den daoistiske livsstilen er preget av en dynamisk tilpasningsevne. Den avviser sosial streben til fordel for et enkelt levesett i pakt med naturen. Tradisjonelt regnes Laozi som daoismens grunnlegger og forfatter av skriftet Dao de jing (Tao Te Ching) som også er oversatt til norsk. Innholdet skifter mellom litt mystiske poetiske passasjer om Dao og ordtakliknende visdomsord om hvordan man bør leve og hvordan samfunnet bør styres. Idealet er at man ikke merker at samfunnet blir styrt, tingene går sin naturlige gang uten forstyrrende inngrep.

Stor innflytelse

Disse retningene, som opprinnelig var i strid og til dels drev en aktiv polemikk mot hverandre, skulle etter hvert påvirke hverandre. Et eksempel er nykonfusianismen, som ble utviklet under Song-dynastiet (960- 1279), og som inneholder et betydelig element av daoisme. Også buddhismen ble i Kina sterkt påvirket av daoismen. Kinesiske filosofi, særlig konfusianismen og daoismen, har også påvirket andre land i Øst-Asia og har spilt en stor rolle i blant annet Korea og Japan.