Forfatteren har vært knyttet til ”Time magazine” i 20 år, blant annet som deres korrespondent i Hong Kong på 1970 tallet og som deres ”Beijing bureau chief” et par år midt på 1980 tallet. Denne boken har han arbeidet aktivt med i 5 år før den kom ut i 2003. Det ligger kortere og lengere opphold i Kina og  mange intervjuer som grunnlag for boken. Undertittelen sier noe om det som gjør denne boken så tankevekkende. Forfatteren viser hvordan kristendommen nå har nådd ut til alle lag i befolkningen, fra bonden på landsbygda til byråkratene og den intellektuelle elite i Beijing.

 I åpningskapitlet som han kaller ”Jesus comes to Beijing” dokumenterer han dette, og han er overbevist om at kristendommen har nådd dypere inn i kinesisk kultur og samfunn enn vi er klar over. Fortsetter den kristne kirke å vokse i Kina slik den har gjort de siste årtier vil en tredjedel av Kinas befolkning være kristne i 2030, og Kina vil være en av de største kristne nasjoner i verden, mener forfatteren. Dette vil få konsekvenser for den kristne kirke over hele verden, og kinesiske kristne vil være en viktig del av kirkens fortropper (vanguard) i det 21.århundre. Det er noen av perspektivene som trekkes opp i denne tankevekkende boken om den kristne kirke i Kina.

Boken gir et kort riss av kristendommens historie i Kina fram til 1950. Men det meste handler om de siste 50 år med hovedvekt på husmenighetenes historie og kår under kommunistisk styre. Han gir en fyldig presentasjon av lederskapet innen husmenighetene. Wang Mingdao, Allen Yuan, Samuel Lamb med flere blir kalt patriarkene. Så kommer ”onklene” som er de nåværende ledere av de forskjellige retningene innen den uregistrerte kirken. Her presenteres blant andre Zhang Rongliang som i mange år har vært leder for ”Fangcheng-fellesskapet” i Henan og Peter Xu som har vært lederen for ”Født-på-ny-bevegelsen”, også med utspring i Henan provins. I et eget kapittel blir også flere av de kvinnelige lederne innen husmenighetene skildret. Nærmere 80% av de kristne i Kina er kvinner, fastslår Aikman. Denne store andelen kvinner reflekteres ikke i lederskapet.  Men noen markante kvinnelige ledere trekker han fram; Sister Ding Hei,-  også fra ”Fangcheng-fellesskapet” . Hun karakteriseres som en ”Madeleine Albright” innen Kinas husmenigheter. Spennende er det også å bli kjent med ”Kinas Fanny Crosby” – nemlig sangforfatterinnen Lu Xiaomin – som har skrevet over 800 sanger som synges over hele Kina, mest i husmenighetene, men også innen TreSelv-kirkene.

David Aikman skriver balansert når han skildrer både den offisielle og den uregistrerte kirken i Kina. Hans omfattende reiser, store nettverk av kontakter og det varierte og store antall av intervjuer gjør at det bilde han gir av kristendommens stilling i Kina virker troverdig.  Hans politiske vurderinger om Kinas framtidige plass i verdenssamfunnet er interessante. Men vi merker at det er sett ut fra et amerikansk ståsted. Han tror Kina vil bli USA’s neste allierte i kampen mot den fundamentalistiske delen av Islam, og han gjør seg også noen tanker om hvorfor han mener Kinas kristne ser seg selv som allierte med USA og Israel.

Boken anbefales til alle som vil skaffe seg enda bedre oversikt over den kristne kirkes situasjon i Kina, spesielt de forskjellige retningene innen husmenighetene.

[Bokanmeldelsen er hentet fra http://fjellhaug.no/docs/bibliotek/NyttFraCI-nr-3-2004z.htm av misjon.info]

Linker: