I landsbyen Ankaramalaza ble elevene fra Tomb tatt i mot med fotvask. KPK-foto.

– Minnene fra verdens fjerde største øy er store nok til å leve et helt liv på, sier Knut Christen Mamen, lærer og deltager på turen til Madagaskar.

En god del av pensumet på studieretningen naturforvaltning, tredje året, er knyttet opp mot regionale og internasjonale miljøproblemer, og politiske virkemidler i kampen for bærekraftig bruk av natur, flora og fauna. Derfor var Madagaskar et svært aktuelt reisemål.

– På grunn av avskoging kan man si at Madagaskar blør. Hele 80 prosent av den opprinnelige skogen er borte, og elvene drar med seg jorden mot havet, forteller Mamen.

Lommerusk ble formue

– Fattigdommen var noe av det første som slo oss da vi kom fram. Madagaskar er rangert som verdens niende fattigste land. Arbeidsledigheten er stor, og tigging er det vanligste «yrket» i mange av de store byene. Lommerusket vårt representerte en liten formue for en vanlig gasser, sier Mamen.

Han minnes en man som kom bort til det norske reisefølget og forkynte ivrig: «Ardanger, ardanger»:

– Han stakk en hvit duk opp i ansiktet på meg. Ved nærmere ettersyn viste det seg å være en flott duk med 12 servietter til, alt brodert med den flotteste hardangersøm.

Sterk misjonshistorie

Det norske reisefølget besøkte også en 55 år gammel gassisk menighet på turen. Denne er etablert uten å være et direkte resultat av tung europeisk misjonsvirksomhet.

– Menigheten praktiserte fotvasking som et forbilde på hvordan man skal ta i mot gjester. Dette ble en sterk opplevelse for mange av elevene, sier Memen.

Norsk misjonshistorie stod tydelig risset inn i stein på mange gravstøtter som de norske elevene kom over. På flere av dem var differansen mellom fødselsår og dødsår skremmende liten:

– For noen var den bare måneder. Det er vanskelig å forstå at mange ofret så mye. Vi hadde returbillett og var bare 15 timers flytur hjemmefra, mens andre ofret det mest kostbare de hadde, avslutter Knut Christen Mamen. KPK.