Paul O. Bodding, misjonsleder og vitenskapsmann som nå har fått sin biografi. Foto: Normisjons arkiv.

Det sier tidligere generalsekretær i Santalmisjonen, Gunnleik Seierstad, om den vitenskaplige innsats som misjonsprest Paul O. Bodding utførte gjennom flere tiår i India. Seierstad har sammen med regionleder i Normisjon, Alf Henry Rasmussen, vært blant de som har arbeidet for at det skulle bli en biografi om denne misjonæren, som var født i 1865 og døde i 1938.

Nylig ble boken utgitt på Luther Forlag med støtte fra Strømmestiftelsen. Forfatter er Olav Hodne, som har bodd mer enn 35 år i India. Han har laget en velskrevet og meget interessant biografi.

- Denne boken er skrevet for å gi Boddings minne en oppreisning, skriver Hodne i forordet.

Selv om det er reist en stor statue i Boddings fødeby Gjøvik til minne om misjonspresten og misjonslederen Bodding, er han den glemte misjonær i Santalmisjonen.

Det har sammenheng med problem han opplevde i forbindelse med at hans kone forlot ham og ble samboer med en muslim

At Bodding var en vitenskapsmann i verdensklasse, er det neppe tvil om. Men Hodne får også fram at Bodding var en meget dyktig administrator og åndelig leder for Santalmisjonen i India i meget avgjørende år for misjonen.. Han overtok formannsvervet etter Lars O. Skrefsrud.

Skrefsrud begynte

Skrefsrud, som sammen med H. P. Børresen grunnla Santalmisjonen, hadde begynt på et leksikon på santali. Men det var Bodding, som kom til Santal Parganas i India i 1890, som fikk oppgaven med å fullføre santalleksikonet. Det ble ett av hans viktigste vitenskaplige arbeider. Og trolig det viktigste for santalsamfunnets identitet som folk.

Santalleksikonet består av fem bind på 700 sider hver. Om hensikten med dette skrev Bodding at han så på det som et middel til misjonærene som skal prøve å forstå santalfolkets tankegang.

Bodding skrev også med hjelp av santallæreren Biram Hasdak en slags Pontoppidans forklaring på santali. 250 spørsmål og svar var med i den 276 sider store boken.

Skrefsrud begynte arbeidet med å oversette Det nye testamente til santali, og oversatte evangeliene. Bodding utførte resten. Dessuten oversatte han hele Det gamle testamente i samarbeid med santaler.

Samlet inn 800 eventyr

Dessuten sørget han for at santalene fortalte og skrev ned et stort antall folkeeventyr. Bare noen år senere ville mange av dem ha vært glemt.

Hele eventyrsamlingen består av ca. 800 eventyr.

- En kulturskatt av uvurderlig betydning for et urfolk som tidligere bare hadde muntlige tradisjoner og utsagn, skriver Hodne.

Santalgrammatikk

Også når det gjelder grammatikk for santalspråket, var Skrefsrud først ute med en slik grammatikk samt en ordliste på 5000 ord.

Men det var Bodding som skrev den store grammatikken, der første del utkom i 1922. Bodding fikk røntgenfotografert santalenes tunge når de uttalte vokalene. Det var første gang det var gjort i India. Bodding fikk ferdig to bind, men ikke det planlagte tredje.

Bodding fikk masse ros for sitt arbeid både den gang, og har også fått det senere. Om leksikonet skrev en at det er den beste kilde for virkelig å lære santalenes språk.

Medisinske råd

Men Bodding samlet inn mer, nemlig over 300 resepter på medisin som santalene brukte når de skulle bekjempe sykdom. Denne informasjonen brukes mange steder i forskning av naturmedisin.

I den årlige rapporten til "Asiatic society of Bengal" i 1925 heter det at årets mest fremragende antropologiske aktivitet var publiseringen av første del av P. O. Boddings studier i santalsk medisin og tilhørende folklore. Så sent som i 1983 ble en ny utgave av Boddings ”Santal Medicine” utgitt. S. K. Bhowmik skriver i et forord at gjelden til Bodding på ingen måte kan bli tilbakebetalt.

Og i Bodding-biografien skriver Hodne dette: - Bodding er den desidert største autoritet på det santalske språk.

Samlet redskaper

Men Boddings virksomhet stoppet ikke med dette. Han samlet inn en rekke gjenstander som santalene brukte, og mange av disse finnes i dag på Etnografisk Museum i Oslo. Fram til 1911 hadde de fått tilsendt 979 gjenstander. Med flere av gavene fulgte forklaring på hvordan de brukes.

Også ved misjonens senter i Dumka ble oppbevart en rekke gjenstander. Senere ble det opprettet et museum her.  Olav Hodne sier han kunne ikke tro sine egne øyne da han så en samling egg i alle størrelser. Dessuten  finnes det i dag en rekke verdifulle gjenstander i Skrefsrud-museet på Maihaugen.

Bunnløs gjeld til Bodding

Blant indiske så vel som vitenskapsmenn i andre land hadde Bodding høy status.

De gode kommentarene som Bodding har fått til sitt arbeid, er mange. En universitetsutdannet  santal med en høy stilling i embetsverket sa til Johan Nyhagen, forfatter av de to første bind av Santalmisjonens historie, at santalene for alltid vil være i bunnløs gjeld til Bodding for hans leksikon. Mannen ville heller ikke undervurdere den breddevirkning denne innsatsen kunne få når det gjaldt misjonsarbeidet blant santalene.

Og misjonsprest Johannes Gausdal skrev i 1938 etter at santalleksikonet var ferdigtrykt:

- Dette leksikonet er et bolverk imot alle forsøk på å få santalene til å glemme sitt morsmål. KPK.

Linker: