Informasjonssjef Jon-Geir Dittmann og informasjonskonsulent Vigdis Bjorå i Norsk Misjon i Øst demonstrerer sammen med andre i Seoul for større frihet i Kina. Foto: KPK-NMØ

Hovedtaler på seminaret var en europeer som i mange år har bodd i Kina og spesialisert seg på å samle informasjon. På spørsmål sa han at opplysningene bygger på fakta, men han kan ikke legge fram dokumentasjonen. Tallet hundre millioner omfatter kristne i alle menigheter og kirkesamfunn.

Tre ulike ”kirkesamfunn”

Han fortalte at det er tre kristne bevegelser i Kina. For det første den offisielle statskirken, den såkalte Tre selv-kirken. Prestene i denne kirken utnevnes av staten, og prekenene må godkjennes på forhånd.

- Men det er mange prester som legger til mye når de forkynner, eller tar bort noe av det som var godkjent. Mange prester har en forkynnelse som er så god og sterk at hadde noe lignende blitt forkynt i Norge, ville det ha blitt vekkelser også her, sa han.

Tre selv-kirken er ikke en direkte misjonerende kirke. Det nasjonale lederskapet i kirken legger mer vekt på å følge det som er politisk korrekt enn Guds ord. Men pastorer og enkeltmedlemmer evangeliserer.

Frittstående menigheter

Den andre kirkelige bevegelse i Kina er frittstående enkeltmenigheter. Disse registrerer seg, og får derfor tillatelse til å ha gudstjeneste i et lokale. Menighetene har vanligvis ikke over 200 medlemmer.

Men også disse menighetene kan bli forfulgt hvis de samles i et ikke registrert lokale, noe de av og til blir nødt til å gjøre. Da kan få for eksempel eieren av lokalet få store bøter.

Husmenighetene

Den tredje bevegelsen er husmenighetene. De er ikke registerte og samles i hjemmene. Disse husfellesskapene kan ha opp til 30 medlemmer.

Taleren opplyste at det i Beijing er nå 6000 husmenigheter, 3000 menigheter tilhørende den frittstående bevegelsen, og 20 menigheter tilhørende Tre selv-kirken. Men de siste er enormt store menigheter med minst 10 000 medlemmer hver, og som har flere gudstjenester hver på søndagene.

Over 500 fengslede pastorer

De kinesiske myndighetene vet svært mye om de kristne og de enkelte menigheter, og hvor de samles. Men det kan gå lang tid før de griper inn. Og noen ganger virker som om Gud lukker deres øyne.

For noen år siden var myndighetene ikke så redde for at kristne evangeliserte blant muslimer. De var mer redd for radikale muslimer enn kristne. Dette har endret seg, og kristne i flere områder møter nå større motstand og forfølgelse.
I det siste har omkring hundre utlendinger, flere av dem hadde hatt oppholdt seg i Kina i mange år, blitt nektet innreise på grunn av innstramningen, mens andre måtte forlate landet innen 24 timer.

Når det gjelder pastorer som er fengslet for sin kristne tro, regner man med 500-600.

Enormt bibelbehov

Behovet for bibler i Kina er enorm. Med ti millioner nye kristne hvert år, sier dette seg selv. I tillegg til de betydelige antall bibler som trykkes årlig med støtte fra bibelselskaper og kirker, trykker kineserne selv bibler.

Det offisielle tallet på innbyggere i Kina er 1,3 milliarder, det vil si en fjerdepart av verdens befolkning. Men det ble sagt at tallet er nærmere 1,5. Et eksempel ble nevnt: En pastor har åtte barn, bare ett av dem er registrert. KPK.

 ---

Barna nektet å avsverge sin tro

På seminaret ble det fortalt om en søndagsskoleklasse på 30 barn som ble kalt inn til politistasjonen. Barna ble alle bedt om å skrive på et ark ”Jeg tror ikke på Jesus”. Men da politisjefen gikk rundt og skulle se hva de hadde skrevet, hadde alle som en skrevet ”Jeg tror på Jesus”.
Foreldrene ble tilkalt, men noen av disse var ikke kristne, og hadde følgelig ingen kristen tro å avsverge. Mor til tvillinger ble innkalt, og bedt om å avsverge sin kristne tro.
- Det kan jeg ikke, Jesus bor i mitt hjerte. Da får heller barna bli igjen her, sa hun.
Det hele endte med at alle barna ble sluppet fri. KPK.

 ---

Tusenvis av kristne kinesere gir evangeliet
til buddhister, hinduer og muslimer

Kristne i Kina er sterkt preget av en visjon om å bringe evangeliet tilbake til Jerusalem. Men det gjelder ikke bare Jerusalem, men alle de folkeslag som bor langs veien dit så vel som hele Midtøsten og det sørlige Asia.
Flere tusen har allerede reist ut. De bygger ikke kirker, men satser mye på å gjøre en praktisk hjelpeinnsats blant de folk de kommer til. Det gir igjen mulighet til å fortelle hvorfor de er kommet.
Det er medlemmer av husmenighetene og de frittstående menighetene som er engasjert i dette kolossale misjonsoppdraget, ikke medlemmer av Tre selv-kirken. KPK.