Denne mannen fortalte Russ at dattera hans ble skutt og drept. Selv ble han torturert. KPK-foto. Både karenfolk og shanfolk på flukt bygger gjerne husene så nær thailandsk grense som mulig. Her er det gjort – veien er grensen. Bomber den burmesiske hæren disse husene, vil de få problemer med det thailandske militærvesen. KPK-foto: Russ Lade. Russ Lade og medarbeidere på tur inn blant shanfolket. NN ønsker verken å vise ansiktet eller at hans navn skal bli offentliggjort. Russ sitter foran i midten. KPK-foto.. Russ Lade og medarbeiderne samler gjerne barn og unge i en ”Good Life Club” for å fortelle dem om det gode liv alle kan ha med Jesus. De som har deltatt i slike klubber, får en t-skjorte. KPK-foto: Russ Lade.

Russ Lade, kanadier med røtter i Syvde på Sunnmøre, gift med Stine (født Frøyland) nå bosatt i Rakkestad, har løpet av sju år på nært holdt opplevd hvilken terror som den burmesiske hæren utfører mot karenfolket i jungelen.

- Terroren har pågått i 60 år. Karenene lever i håp om en bedring, men de synes muligheten for en endring er små. De synes altfor få bryr seg om dem, sier Russ.

Ekteparet avsluttet i vår tjenesten i den internasjonale hjelpeorganisasjonen Partners Relief and Development.

Først bodde de tre år i Chiang Mai Thailand, men flyttet for fire år siden til Mae Sot som ligger mye nærmere den såkalte Karen-staten i det østlige Burma (nå har landet navnet Myanmar) for å ha være nærmere dette folket.

Dreper og voldtar

Tolv ganger har Russ vært på lange turer inn til karenfolket. Kontingenten som drar kan være på hundre mennesker, han selv, medarbeideren NN, tidligere elitesoldat som gjerne tar en springmarsj på 15 mil selv om han nærmer seg 50 år, soldater og bærere fra karenfolket, noen ganger også fra shanfolket.

Med seg har de hatt medisiner, klær, leker, og bøker, blant annet bibler. Og plast, ikke minst det er viktig når landsbybeboerne fikk noen få minutter på seg før de måtte flykte fra hjemmene fordi de burmesiske soldatene kom. Så må de bo uten tak over hodet til ny landsby er bygd opp.

For når hæren kommer, ødelegger den rismarkene og husene brennes ned. Men ikke nok med, hvis noen ikke har klart å flykte, blir de kanskje drept. Eller tatt med. Mange blir slaver. Noen blir voldtatt.

I et hus ble ei jente skutt i magen. Faren kom ut og sa hun var døende. Da tok de han med seg til basen, der ble han torturert før han ble sendt tilbake.

- Et ektepar jeg møtte, sa dette ”Vi er som døde folk. Vi bare eksisterer. Dattera vår ble tatt fra oss, vi vet ikke hvor hun er og hva som skjer med henne”.

Rømt 12 ganger

En eldre mann satt sorgfull med et lite barn på fanget. ”Kona er død”, sa han, forteller Russ.

Så kan man midt i tragediene finne noen lyspunkter. Ei lite jente ble glemt da alle i landsbyen flyktet. Men etter noen dager fant de henne.

Russ sier han spurte en dame på 60 år hvor mange ganger hun hadde måttet flykte fra hjemmet og til nytt sted? 

- 12 ganger de siste tjue år, svarte hun.

Russ og hans medarbeidere er med og støtter ulike prosjekter i landsbyene. Så går det en tid, og de hører at alt er borte, brent ned. Så må de til å bygge opp på nytt. Selv om det er enkle hus de har, kommer de i en uhyre vanskelig situasjon fordi noen gjerne blir drept når hæren har herjet, og kvinner voldtatt. Dessuten legges det ut miner. Russ har truffet mange som har mistet ben på grunn av miner som har eksplodert.

De fleste av karenfolket er buddhister, men ca. 30 prosent er kristne. De kristne er de mest aktive når det gjelder å kjempe mot burmeserhæren. Mange buddhister har i en viss grad den tro at er de født inn i denne situasjonen, ja, så ville skjebnen det slik. De kristne er mer innstilt på å få slutt på terroren og den forferdelige situasjonen de lever i. Mange av dem er bedre utdannet, noe som har sammenheng med misjonsskolene som de gikk på da britene styrte landet.

Kjemper mot terroren

- Og svært mange kristne karener er lærere. I en buddhistisk landsby var det bare to kristne karen-kvinner, begge var lærere der.

Partners Relief and Development har en kristen profil. Russ og hans medarbeidere legger ikke skjul på de tror Gud har kalt dem til å hjelpe karenfolket.

Russ har satt stor pris på å være sammen med karenfolket også på gudstjenester.

- En 80-årig mann var en av lederne i menigheten. Han holdt en gang en preken som gjorde et meget sterkt inntrykk på meg. Han lever i et samfunn der mye vondt skjer, samtidig vet han livet er i Guds hender og stoler på ham.
Dessuten er denne mannen leder i lokalsamfunnet. Og han er soldat og bærer maskingevær. Litt av en karakter.

Så skulle man tro at han hater burmeserne? Nei, det gjør han ikke.

Håpløst i flyktningeleirene

- Hvorfor flykter ikke karenene til Thailand?

- Omkring 120.000 karener er i flyktningleir i Thailand, noen har vært der i 20 år. Men karenene i Burma vet at de som er i disse leirene, bare eksisterer.
Karene er frihetselskende folk, selv om de lever i en frihet sterkt begrenset av vold og terror. De har håp om at friheten skal komme en dag. Men stort er ikke håpet, sier Russ Lade til Kristelig Pressekontor. KPK.

Relaterte saker:

Beskutt på 20 meters hold! -  25.10.07