|
Denne artikkelen gjengir noen av de gode resultatene den stedegne organisasjonen GILLBT (Ghana Institute of Linguistics, Literacy and Bible Translation) har hatt. Målgruppen deres er 2,6 millioner mennesker i 22 språkgrupper, som selv tar ansvar for egen utvikling.
 | 
 Grace Paltuu har ansvar for GILLBT's kvinneaktiviteter for arbeidet med frafra-språket. Hun samler kvinner fra landet i grupper der de lærer å lese og skrive. Hun sørger få at kvinner kan starte opp små jordbruksrelaterte forretninger, tjene egen inntekt, og få utdanning innen helse og miljø. (Se linken under: Literacy Builds Hope)
| Fra bladet Words for Life, Wycliffe UK. Oversatt av Ingjerd Evensen
INNTEKTER: Alfabetiserings-prosjektet i Gonja fikk innvilget banklån til inntektsbringende tiltak. Lånet gir avkastning som dekker utgiftene for barnas skolegang. Kvinnene i området er nøye med å sette det resterende overskuddet i banken.
INITIATIV: Landsby- og områdeledere er pådrivere for alfabetiseringsprosjekter. I Bassari ga høvdingen et landområde for bygging av et leseopplæringssenter, og kommunestyret lot prosjektet få bruke traktoren de hadde. Folk støttet opp, og ga av både tid og krefter, faktorer som bidro til at prosjektet fra første stund ble levedyktig.
LOKALPOLITIKK: I chumburung-området hadde folk aldri tidligere visst at i et demokratisk samfunn kan et helt vanlig menneske bli nominert og valgt inn i kommunestyret, og dermed ha medbestemmelsesrett i utviklingen av eget område. Følgen av dette ble at en av alfabetiseringslærerne faktisk ble nominert og valgt inn. At denne læreren i tillegg var en kvinne, var grensesprengende.
RETTIGHETER: Nafaanra-folket hadde alltid forstått det slik at de ikke var skikkelig borgere, og følgelig ikke hadde samme rettigheter som andre folke-grupper. Så ble den ghanesiske grunnloven oversatt til deres språk, og de kunne lese, svart på hvitt, at de er likeverdige ghanesiske borgere, med like rettig-heter og likt ansvar.
INITIATIV: En kvinnegruppe tok mot til seg og søkte om banklån og fikk satt opp en mais-mølle. Maismelet gir folket en mer stabil matforsyning. I tillegg har de nå mel for salg. Lånet til mølla er nå nedbetalt.
FRIGJØRING: Folk blir oppmerksom på at enkelte gamle tradisjoner hindrer positiv utvikling. Dermed blir disse vurdert, og noen forlatt. Gonja-kvinner har nå adgang til møtene i Eldsterådet, og de har lov til å uttale seg. Nafaanra-folket har fått øynene opp for helseskadene ved omskjæringsritualet. De arbeider nå for å få en slutt på denne skikken.
DEN GRØNNE BØLGE: Etter at de hørte om miljøvern, har kommunestyret i Deg startet en treplantingsaksjon. I Anufo ble landsbysjefen og de eldste overbevist av elevene i leseklassene at om at man burde slutte med å svi av landsområdene.
LIKE MULIGHETER FOR ALLE: Det var bare de unge som meldte seg på da det ble startet leseklasser i Hanga. En voksen mann, en vever, ville også gjerne vært med. Det var jo ingen skole da han var barn. Men han var redd for de andres reaksjoner, så han greide faktisk å lære seg å lese på egen hånd! Da det var tid for eksamen, viste han til alles forbauselse at han også kunne lese. Nå fører han lister, han skriver og leser brev, og han vet hvordan han skal ta bedre vare på seg selv og sin familie.
HELSE: Før folk lærte å koke eller filtrere drikkevannet, var innvollsormer et stort problem. Nå er dette nesten borte. I en landsby bor det en kvinne som heter Armadu. Det finnes ingen helsestasjon i landsbyen. Men Armadu kan lese. I -heftene får hun råd om bedre hygiene og om hva hun kan gjøre for å beskytte seg familien mot sykdom.
Linker:
|