Familien Kiserud er sendt ut av Navigatørene til Etiopia. Sara (4) lærer seg å kommunisere på amarisk.

Vennlig og vakkert

- Det er mye vondt og vanskelig vi som leger kan trekke frem når vi forteller om Etiopia, sier Thorleif, - men vår dominerende følelse i møte med dette landet og med etiopierne er at de er varme, vennlige og høflige! Trivselsfaktoren vår er høy, og lærerne på språkskolen betrakter oss nærmest som sin familie. Naturen er fantastisk! Jinka, byen vi skal bo og arbeide i, ligger 1400 m.o.h., og vi har utsikt til fjell som strekker seg opp over 3000 meter. Det er grønt og frodig, og det kjennes som et utrolig privilegium å kunne vandre rundt i 24 varmegrader om kvelden, sier han.

Etter en uke i hovedstaden Addis Abeba tilbrakte familien Kiserud seks uker i Jinka, der Thorleif fikk jobbe på sykehuset sammen med en annen norsk lege. – Jerin og jeg er ikke modne for å bære det fulle medisinske ansvar enda, sier Thorleif. – Selv om Jerin har noe bakgrunn i tropemedisin vil vi fortsatt trenge noe opplæring. I tillegg til det vi lærer av det medisinske personalet i Jinka vil vi derfor veksle på å reise hjem til Norge på kurs de neste årene for å utdanne oss til spesialister.

Enorme lidelser

- Vi møter enorme lidelser i arbeidet på sykehuset, forteller han. – Synet på menneskeverdet er helt annerledes i en kultur hvor drap er et tegn på styrke, og store alkoholproblemer forverrer for eksempel konemishandlingen. Dette kan dreie seg om grov vold, der lange kniver og våpen brukes i tillegg til spark og slag.

Et annet stort problem er at underernæring fører til at mange kvinner er småvokste, og dermed får store problemer når de skal føde barn. Barna sitter rett og slett fast i bekkenet, og både morens og barnets liv står i akutt fare. Vi berger liv med en hårsbredds margin, sier Thorleif.

– En av disse kvinnene var en av de tre konene til en trollmann. Han hadde mistet 15 barn, og bare ett barn levde, og han forsto at han måtte ta med seg den høygravide kona til sykehuset i Jinka. På vei dit møtte Gud ham i et syn og sa at dersom barnet kunne fås ut uten at kona måtte skjæres opp, var dette et tegn på at Gud er sterkere enn djevelen. Da barnet og kona ble reddet gav han fra seg trolldomssakene sine og ble en kristen.

Den lokale sykehusevangelisten får lede mange mennesker til tro. Gjennom ham møtte Gud en mann fra en stamme som lever nede mot grensen til Kenya. Denne stammen lever tett sammen med hunder, og menneskene smittes ofte av hundeparasitter. På mennesker gjør disse parasittene at syster dannes i hjernen, lungene eller magen, og systene vokser ustoppelig. Da vi opererte denne 30 år gamle mannen tømte vi systen i magen hans for over åtte liter parasittvæske! Vi lukket såret og mannen ble bedre. Ved utskrivelsen sa han at han hadde hørt rykter om Jesus, men aldri fått ordentlig forkynnelse og forklaring på hvem Jesus var. Men nå hadde han hørt, og nå ville han tro!

– Vi står overfor ytterkantene i livet, fra den ytterste fattigdom og smerte til fred, ro, fuglesang og natur. Det er umulig å forberede seg helt på det vi møter ute, sier Thorleif. - For meg tok det 18 år fra jeg som 14-åring visste jeg skulle bli misjonær til vi som familie reiste ut nå i vinter. Men Jesus forberedte seg i 30 år før han virket i tre, smiler han.

Familieliv i et nytt land

Siden begynnelsen av mars har familien vært tilbake i Addis Abeba for at Jerin og Thorleif skal lære språk. Etter en slitsom periode der den lokale bakteriekulturen førte med seg sykdom og ubehag begynner familien å trives og finne seg til rette.

– Sara, den eldste datteren vår, har etter en del frustrasjon forstått at norsk ikke fungerer i kommunikasjon med etiopiere, og hun begynner å snappe opp uttrykk på amarisk, det lokale språket. Lille Leah smiler og trives hvor det skulle være! Vi er blitt tatt varmt imot i fellesskapet av medarbeidere fra Misjonssambandet, og Jerin og jeg opplever det godt og meningsfylt å være her, avslutter Thorleif før han springer av gårde til byen for å handle. Listen er lang, alt fra gryter til kaviar skal være med i bagasjen når Thorleif drar tilbake til familien i Etiopia.

Hentet fra "Gi det videre" nr. 1 2004

Linker:

Relaterte saker:

- De unådde ligger oss på hjertet -  25.05.04