Det er mange land i verden hvor krig eller konflikter påvirker menneskers hverdag. Slik er det også her i Nepal.  Nepal er i en dyp politisk krise. Det er demonstasjoner i gatene, og mange mennesker har blitt drept. Selv om dette er en stor del av nyhetsbildet i Nepal nå, er det fredelig der hvor jeg bor. Jeg merker lite til konflikten. Livet i gatene går sin vante gang og de to lokale butikkene er åpne som vanlig. Hadde det ikke vært for all informasjon jeg får gjennom Internett, ville jeg ikke visst om urolighetene ellers i landet.

Har sjelden følt uro

Joda - jeg har vært i situasjoner hvor jeg har følt meg urolig. Men følelsen har sjelden vart lenge. Kun en gang har det vært demonstrasjoner på veien hjem fra skolen. De nepalske studentene tar hensyn slik at vi ”utlendinger” skal få vår undervisning. Vi har undervisning fra 11.00-13.00 alle ukedager. Derfor prioriterer de å demonstrere om morgenen slik at vi kan få vår undervisning. Bare få dager har jeg måttet være hjemme fordi det har vært for utrygt å dra til Kathmandu sentrum. Kunne noe slikt ha skjedd i Norge?

På vei til Tansen

Uroen kom nært innpå meg en gang jeg fikk besøk fra Norge. På vei til Tansen passerte vi mange kontrollposter med flere soldater. Vi slapp imidlertid å stå i den lange køen som etter hvert dannet seg – da de så at vi ikke var nepalske smilte de og vinket oss forbi. En av køene var flere kilometer lang og helt stillestående. Det var en underlig opplevelse å kjøre i motsatt kjørebane, mens mange mennesker satt i busser og ventet i mange timer. Senere fikk jeg vite at det var generalstreik i Butwal. Brennende dekk gav en ”seig” lukt og gav mengder av sort røyk. Det var da bilen nærmet seg to dekk som brant midt i veien, at jeg fikk en følelse av frykt. Noen menn i nærheten ropte, og var illsinte fordi vi kjørte. Vi klarte å passere, men andre kom ikke frem. Vi fikk vite da vi kom til Tansen at en nepalsk kvinne måtte gå til fots. Det at vi var utlendinger var grunnen til at vi fikk kjøre hele veien til Tansen. Det gir en litt rar følelse å få slik særbehandling.

Raushet

Jeg vil nok aldri venne meg helt til rausheten utlendinger opplever i Nepal. Jeg håper at den samme raushet en dag skal gjelde alle i Nepal, skjønt det vil nok ikke skje før landet har gått gjennom store endringer.