Irina Kopytova og Shai Fredo kom begge til Israel som barn, henholdsvis fra Hviterussland og Etiopia. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK

Shai Fredo (33) var åtte og et halvt år da han kom til Israel sammen med familien, etter først å ha flyktet fra Nord-Etiopia til Sudan. Irina Kopytova (29) fra Hviterussland kom til Israel alene som 15-åring i 1995.

Irina og Shai kan stå som eksempler på hvor utfordrende det utvilsomt er å integrere innvandrere i Israel, selv om de har et felles jødisk opphav. Hun kommer fra en europeisk kultur. Han fra den afrikanske landsbygda. Men de er blant dem som har funnet seg vel til rette i sitt nye hjemland. De har vært i Norge for å fortelle sin egen historie og for å fortelle om integreringsarbeidet. Et arbeid som støttes av organisasjonen Hjelp Jødene Hjem. Irina og Shai har deltatt på arrangementer blant annet i Arendal og Tønsberg.

Skjult

Irina visste ingen ting om sin jødiske bakgrunn til hun var ti år. Hun forteller at besteforeldrene av og til snakket jiddisch seg imellom, men hun skjønte ikke bakgrunnen for at de snakket slik.

- Kanskje var det like greit at vi ikke visste om vår jødiske bakgrunn som barn. Det ville kanskje skapt problemer for oss i skolen om vi fortalte det til andre, sier hun.

Da Gorbatsjovs perestrojka-politikk myknet kommunismens jerngrep i Øst-Europa, bestemte Irinas foreldre seg for å fortelle barna om deres jødiske tilhørighet. Moren er jøde.

- Det betydde ikke så mye for oss til å begynne med. Men foreldrene mine sendte meg og søsteren min til jødisk ”søndagsskole” og det åpnet en ny side i livet vårt. Vi lærte bibelhistorie, vi lærte om Israel og vi begynte å feire jødiske høytider, forteller Irina.

I denne tiden kom hun i kontakt med den jødiske organisasjonen Ezra som driver barne- og ungdomsarbeid blant annet i Hviterussland. Bevegelsen arrangerer ungdomsleirer og utflukter for å bygge nettverk og for å styrke tilhørigheten til Israel.

Dro alene som 15-åring

Allerede som 15-åring emigrerte Irina til Israel. Hun forteller at en av grunnene til at hun ønsket å emigrere, var at moren, som jobbet i bank, hadde fått beskjed om at hun kunne glemme forfremmelse fordi hun var jøde. Framtidsutsiktene var ikke lyse ved å bli boende i Hviterussland.

- Mitt lykkeligste øyeblikk var da jeg fikk beskjed om at jeg hadde bestått alle testene, og fikk dra til Israel for å gå på videregående skole. Det var nok hardt for mine foreldre og mine besteforeldre å la meg reise, men de tre årene gikk fort. Vanskeligst var det første året, og det var nok litt tårer og hjemlengsel noen ganger, medgir hun.

Men de fikk god oppfølging. Og etter ett år kom søsteren hennes også til Israel. Etter to år kom foreldrene, etter hvert også besteforeldrene.

Irina har en bachelor-eksamen som sosialarbeider fra Bar Ilan-universitetet. Hun jobber nå som sosialarbeider blant eldre, samtidig som hun studerer ved universitetet i Haifa, der hun bor. På fritiden har hun vært engasjert i arbeidet med å hjelpe nye immigranter til rette i Israel.

- I framtiden håper jeg å kunne arbeide enda mer blant immigranter, sier hun.

Dramatisk flukt

Shai Fredo er etiopisk jøde. Som sjuåring fikk han beskjed av sine foreldre at de skulle dra til Jerusalem, bare en og en halv time før de forlot landsbyen.

Han forteller om en dramatisk vandring til fots til Sudan, en strekning på 60-70 mil. De gikk bare om natten, for å prøve å unngå banditter og soldater. Turen tok en og en halv måned. De opplevde å bli røvet for omtrent alt de hadde, men de opplevde også omsorg og beskyttelse fra folk underveis. Shai forteller om en kristen mann som de bodde hos underveis. Da banditter kom og truet jødene, sa mannen at bandittene fikk drepe ham først før de fikk drepe noen andre. Etterpå slaktet mannen en av sine kuer, slik at flyktningene fikk mat.

Vel framme i flyktningleiren i Sudan trodde de etiopiske jødene at de raskt ville bli hentet til Jerusalem, og regnet med å bli i leiren bare noen få dager. Men etter 10 måneder var de fortsatt der. Oppholdet i leiren var tøft, og mange jøder døde.

- Det var et vanskelig arbeid for Mossad å finne fram til oss jødene. Vi var i en leir med 1,5 millioner flyktninger totalt, og vi måtte holde vår jødedom skjult for ikke å lide overlast fra fanatiske muslimer, forteller Shai.

Drømmen om Jerusalem

Drømmen om Jerusalem hadde i hundreder av år vært levende hos jødene i Etiopia. Shais bestefar bad stadig om å få oppleve ”neste år i Jerusalem”. Bestefaren døde imidlertid i flyktningleiren, og opplevde aldri å komme til Israel og Jerusalem.

Resten av familien kom til Israel i november 1984, etter et års tid i flyktningleir i Sudan.

- Det var nok viktig for bestefar selv å komme til Israel, men mest viktig følte han det var for familien og folket, sier Shai som 21 år gammel skrev et teaterstykke om bestefaren.

Vil lage film

Shai har utdanning fra teaterskole i Israel, og har hatt roller i mange teateroppsetninger. De tre siste årene har han brukt noe av tiden på å skrive et filmmanus om flukten han opplevde fra Etiopia. Nå arbeider han for å finne finansiering for filmen, og har allerede skaffet en sponsor som vil spytte inn en tredjedel av kostnadene. KPK