Alavitene i Syria

DAG 6

30 dagers bønn for muslim-verdenen - 2004 - 20. oktober

Område: Midtøsten(Vest-Asia)

Alavitene utgjør en spesiell gruppe innen islam. Ca. 2 millioner av dem bor i Syria, hvor de utgjør 10 - 15 prosent av den totale syriske befolkningen. Deres morsmål er arabisk og deres tradisjonelle hjemland er fjellregionen sørøst for Latakia, Syrias største havn. Alavitene ble i tidligere århundrer forfulgt av sunnimuslimer, slik at de trakk seg opp i fjellene langt unna middelhavskysten. Der bodde de lenge i fattige kår med få muligheter.

Alavitene (som tidligere ble kalt Nusairiere) sporer sin opprinnelse tilbake til den religiøse lederen Muhammed Ibn Nusair som levde på åttehundretallet (e. Kr.). Hans undervisning førte til dannelsen av en ny gruppe som skilte seg fra ismaelismen, som igjen er en gren av sjiismen. Denne sekten ble senere kalt Alaviter som utledes som etterfølgere av Kalifen Ali (656-661), profeten Muhammeds fetter og svigersønn.

Deres trosoppfatning inneholder flere elementer fra førislamsk tid. Læresetningene er ikke blitt skrevet ned men blir videreformidlet muntlig fra generasjon til generasjon av religiøse ledere. Selv i dag er det vanskelig for utenforstående å få innblikk i alavitenes lære. Alavitene benytter forsamlingslokaler i stedet for moskeer. De avviser grunnleggende islamske handlinger som bønn fem ganger om dagen og fasten i Rhamadan. Men under forfølgelser kan de utføre disse ritualene for å beskytte seg.

Under det franske mandatstyret (1920-46) satte franskmennene alaviter i ledende posisjoner i samfunnet for å utlikne sunnimuslimenes makt. Dette gjaldt bl.a. innen offiserskorpset i hæren. Alavitene "adopterte" den nasjonale sosialistiske ideologien til den Arabiske fornyelsen (Baath) og kom til makten i 1963 med "Baath Partiet". Syrias nåværende president Bashar al-Asad har bare formelt gått over til sunniislam. Majoriteten av Syrias sunnimuslimske innbyggere holder alavitene for å være ateistisk orienterte.

Mellom 1856 og 1858 ble det drevet evangelisk misjon i overveiende alavitiske områder. Enkelte alaviter kom til tro på Jesus som deres Herre og ble medlemmer i protestantiske menigheter. Men det oppsto ingen selvstendig alavittisk kirke. Noen etterkommere av disse kristne gikk tilbake til islam etter press fra folkeflertallet. Andre kristne, lik mange fra den syriske kirke, har emigrert fra Syria de senere tiår.

Arbeidet med å nå alavitere med evangeliet trenger å bli startet opp igjen til tross for forbudet mot å evangelisere i Syria. Men, alaviter kan lytte til evangeliske radiosendinger og motta kristne TV programmer via satellitt. I Aleppo eller Damaskus kan de få kjøpt bibler og kristen litteratur. Men det er langt mellom hver gang de kan møte en syrisk kristen som kan utlegge evangeliet for dem.

Bønneemner

• Be om at den Hellige Ånd vil vekke en åndelig lengsel for sannheten om evangeliet blant alavitene.

• Be om at mange alaviter må vende seg til Jesus gjennom kristnes vitnesbyrd, evangelisk litteratur, radio- og TV sendinger.

• Be om at det 45 år lange forbudet mot evangelisering utenfra må fjernes, og at det blir en ny frihet til å forkynne evangeliet.