Bejafolket i Sudan

DAG 11

30 dagers bønn for muslim-verdenen - 2004 - 25. October

Område: Afrika:nord

Landet til Bejafolket grenser til Rødehavet nordøst i Sudan, sentrert i byen Port Sudan langs kysten. Disse 1,5 millioner Bejaer har en lang historie som går 4000 år tilbake. De er en av de største unådde folkegruppene i Sudan.

De har for det meste vært halvnomader og drevet med sauehold og andre husdyr. Noen bejaer har gitt opp sitt tradisjonelle yrke for å jobbe i havna i Port Sudan. Andre arbeider som handelsreisende. Friskt vann er stor mangelvare i området, og mange får vann fra tankbiler.

Bejaene har vært muslimer i navnet siden 1300-tallet, men de fleste forstår ikke de grunnleggende begrepene i islam. De fleste praktiserer tradisjonell tro sentrert om magi og trolldom (hekseri), som de blander med islamsk tro.

Bejakulturen oppmuntrer ikke utenforstående til å ta kontakt med dem. Besøkende til bejalandsbyer vil aldri få lov til å gå direkte til et bejahjem. I stedet må de stå midt på landsbyplassen og rope navnet til den de vil snakke med. Hvis personen det blir ropt på ikke hører ropet, vil en annen gå og lete etter ham. Han som er ønsket til landsbyplassen vil så sette kniven i beltet sitt, kjemme håret, ta opp staven sin og gå til plassen for å møte vedkommende. Ingen beja vil gå til en annens hus uten å være invitert, ikke engang til nær familie. Den eneste tillatte grunnen er ved sykdom.

Bejakvinner går ofte hjemmefra hvis det kommer menn på besøk. Ingen mann kan snakke direkte til en bejakvinne, ikke engang for å spørre etter mannen hennes. Men kvinnene har lov til å gå fritt til markedet og møte andre kvinner. Det er sjelden du ser barn ute i gatene, og de fleste kvinnene er alene. Noen bejakvinner plasserer et medikament som kalles "saut" i munnen på barna sine så de skal sove mens de går og handler. Når de kommer hjem, tar de medikamentet ut og vasker munnen til barna. Snart er barna helt våkne igjen!

Bejaene gifter seg bare innen stammen sin, siden de gjerne vil bevare sin kulturelle identitet og sitt språk (To-Bedawie). De elsker å deklamere dikt og har ofte landsbysamlinger for å feire de gamle historiene og tradisjonene til stammen. Bejaene er stort sett analfabeter, og bare nylig har det blitt gjort forsøk med å skrive ned To-Bedawie-språket. Bare 25% av bejaene snakker arabisk.

Mer info - http://www.sudan101.com/

Bønneemner

• Det er noen sudanske troende som gjerne vil nå ut til bejaene, men mangler materielle resurser til dette. Be for disse troende at de må fortsette å ville nå bejaene og at de må få nødvendige midler til dette.

• Det vil være viktig at To-Bedawie-språket blir skrevet ned og undervist i. Mange utdanningsmuligheter vil da bli tilgjengelig for barn og ungdom.

• Be for oversettere og muligheter til bibeloversettelse.

• Be for de få bejaene som har blitt kristne, at de må ha mot og klokskap til å dele sin tro med andre. Be om at de må få anseelse hos sitt folk.