Goranfolket i Sahara-ørkenen

DAG 16

30 dagers bønn for muslim-verdenen - 2004 - 30. oktober

Område: Afrika:nord

Goranfolket (som også kalles "Tubu" og "Daza) bor i et stort ørken- og savanneområde mellom de fire landene Niger, Tchad, Libya og Sudan. De fleste av de rundt 500 000 goranerne bor i Tchad. Siden de er nomader og bor i vidstrakte og ugjestmilde områder, er det lite tilgjengelig informasjon om dem. De siste årene har langvarig tørke tvunget mange av dem inn i nærliggende byer der de forsøker å overleve ved kjøp og salg.

Det er skarp klasseinndeling i goranfolket. Teda-klassen er den høyeste, fulgt av daza-klassen. Den laveste klassen, som er arbeidere, kalles azza. Tradisjonelt kan ikke noen fra teda og daza-klassene drikke te sammen med noen fra azza. Men i byene og blant folk med utdannelse viskes dette mer og mer ut. Under azza ligger slaveklassen kamadja. Det vil si, kamadjaene har samme språk og kultur, men blir ikke godtatt som ekte goranere av de andre goranerne.

Goranere har tradisjonelt bare hatt overflatisk kunnskap om islam. De fleste snakket ikke arabisk, og tok det ikke så nøye med de daglige, obligatoriske bønnene. Selv de som var koranlærere kunne ofte ikke arabisk. Slik er det fortsatt på landet. Men i byene har det skjedd en muslimsk radikalisering de siste årene. De er nå mye nøyere med å følge påbud og regler. Flere og flere goranere drar utenlands for eksempel til Saudi-Arabia, for å studere koranen.

Billy er en ung teda-goraner som dro til Egypt på 90-tallet for å studere islam. Her fant han ut at koranens åpenbaring kom etter jødenes Tora, salmene og de kristnes evangelier. Som muslim syntes han at han burde ha kjennskap til disse også. Da han spurte andre om hvorfor muslimer ikke leste disse, syntes han ikke han fikk noe tilfredsstillende svar. Som barn hadde han bare fått høre at den hånden som rørte de kristnes bok ville brenne i helvete. Men etter å ha søkt svar og fått mange advarsler, tok Billy Bibelen i hendene sine og begynte å lese. Han konkluderte med at dette måtte være sannheten, og ble døpt i september 2001. Siden har han vært et trofast medlem av en liten goransk husmenighet.

Mange i goran-folket føler en sterk lengsel etter Guds velsignelse og tilgivelse. Det var ingen kristne som vitnet for dem før midt på 1990-tallet. Nå er det enkelte kristne spredt utover hele goran-området, og en skjør liten husmenighet møtes regelmessig. Arbeidet med å oversette Bibelen til goran-språket har ennå ikke begynt, men en oversetter er i ferd med å lære seg språket deres.

Bønneemner

• Pris Herren for den lille husmenigheten. Be om at den må vokse både i antall og i åndelig innsikt, og at eldstebrødrene må få visdom og styrke. Se Titus 1:5-9 (Gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv.)

• Be om at evangeliet må gis videre uten frykt. At kassetter og filmer må kunne distribueres vidt omkring, og at mange må få møte Jesus i syn og visjoner. Slik kan goran-folket møte ham.

• Be spesielt om at mange goran-kvinner må bli frelst.